• Vivian Songe

Etter vårt tilfeldige møte endret Linn helt kurs



Har du tenkt på at det du velger å si til et menneske du ikke kjenner, noen du møter tilfeldig på bussen, på en benk i parken eller på vei ut av forelesningsdøra, kan utgjøre en stor forskjell i hans eller hennes liv?


Selv har jeg vært på begge sider av en slik situasjon. Og jeg tror ikke det er tilfeldig at man møter akkurat de man møter på et gitt tidspunkt.

Jeg tror det lønner seg å holde alle sanser åpne for når det er DIN tur til å gi noen et viktig budskap.


Aha! Kan man virkelig gjøre det?

I gratismailene mine har jeg fortalt hvilken effekt det hadde da min medstudent Lene nevnte at hun skrev frilansartikler på si en tilfeldig høstdag i skolegården mellom to forelesninger.

Det gikk opp et stort lys for meg, eller skal vi si total flombelysning fra panne til bakhode: AHA! Kan man virkelig gjøre det?

Jeg tror helt sikkert det knirket hørbart der inne, og jeg kjente nærmest røtter og grener i hjernebarken snirkle seg sammen i nye mønstre. Jeg husker øyeblikket soleklart.

Jeg er derfor veldig glad for å ha funnet ut at jeg har gitt akkurat den samme opplevelsen videre til en annen ung journalistspire, lenge før jeg bestemte meg for å inspirere andre til å skrive og leve av det.


– Hadde alltid hatt en drøm om å skrive

Jeg husker godt den ettermiddagen. Jeg tok en danseutdannelse ved SpinOff dansestudio i Oslo og hadde skadet armen min, slik at at jeg måtte sitte utenfor danseklassen og se på at de andre trente (hurra!).

Mens jeg satt der på benken og hørte rytmene fra en Nelly Furtado-låt dunke gjennom glassdøra, dumpet en ung jente med liv i øynene ned ved siden av meg. – Ånei, sa hun, nå er det for sent å gå inn.

Så der satt vi på dansebenken, to ukjente. Og vi begynte å snakke. Først litt om dans, så om bøker. Vi fant fort ut at vi likte samme type bøker, blant annet Kjærlighetens historie av Nicole Krauss (les den om du ikke har gjort det!).

Så kom vi inn på jobb og karriere, slik man ofte gjør.

Jeg glemmer ikke uttrykket i ansiktet hennes da jeg fortalte at jeg skrev frilans for magasiner, og til og med hadde jobbet som redaksjonssjef i et av dem. Det var som å se meg selv i speilet 5 år tidligere, den dagen i skolegården: HVA? Mener du at det er mulig?


Trodde drømmejobben var uoppnåelig

Den unge jenta med livet foran seg sto faktisk i fare for å gi opp drømmen sin akkurat rundt den tiden jeg møtte henne.

– For meg var det et fantastisk og viktig møte. Jeg hadde alltid hatt en drøm om å skrive og bli journalist. Men jeg hadde ikke journalistutdanning og så vel for meg at det var vanskelig å nå gjennom. Jeg hadde akkurat flyttet fra Arendal til Oslo, gjort det slutt med kjæresten og fått jobb i en bank som kasserer.

Jeg hadde til og med blitt tilbudt fast stilling, så det var både jeg og familien min veldig fornøyd med, selv om jeg ikke hadde noen interesse for økonomi. Tenk,fast jobb! Den måtte man jo bare holde på med nebb og klør, sier Linn med et smil i dag, 10 år etter.

Jeg fikk plutselig en slags følelse av at det var mulig. Jeg skjønte at jeg kanskje ikke behøvde å gi opp skrivedrømmen likevel.

Etter samtalen vår var hun ikke lenger så sikker på om “fast jobb” var grunn god nok til å gi opp det som fikk hjertet til å slå litt fortere.

– Jeg fikk plutselig en slags følelse av at det var mulig. At det var enklere enn jeg trodde. Jeg fikk innsyn i hvordan Vivian hadde klart å jobbe frilans for magasiner.

Jeg skjønte at jeg kanskje ikke behøvde å gi opp skrivedrømmen likevel. Plutselig hadde jeg en grunn til å få fingeren ut og satse på det jeg egentlig ville gjøre, forteller hun.


Hvorfor sette en fast jobb på spill?

Siden Linn var en handlingens kvinne også da, og slett ikke typen til å klamre seg fast til en fast jobb for enhver pris, bestemte hun seg for å gå ned til 40 prosent i bankstillingen og ta opp fag slik at hun skulle komme inn på journalistutdanningen. Til sterke protester fra familien.

– De syntes jeg var sprø. Hvorfor i all verden sette en så god jobb på spill? Det var jo ikke sikkert jeg fikk den tilbake igjen, sier hun.

Det skulle vise seg at det behøvde hun ikke heller. Linn tok opp alle fagene hun trengte, kom inn på journalisthøyskolen og har siden jobbet som frilansjournalist, tv-reporter og kommunikasjonsrådgiver.

For øyeblikket skriver hun en masteroppgave om retorikk ved siden av jobben som kommunikasjonskonsulent for Fredskorpset.


– Det er ikke nødvendig å safe så mye

Så hva lærte du av det ”tilfeldige” møtet vårt?

– At det du drømmer om er fullt mulig å oppnå, hvis du bare våger å satse! Du må kanskje takke nei til andre forlokkende og ”trygge” jobbtilbud hvis du vil konsentrere deg om det du brenner for.


Og du må kanskje ignorere andres velmenende råd og bare gå for det. Jeg er glad jeg ikke hørte på de rundt meg som syntes dette virket risky og umulig. Det er ikke nødvendig å safe så mye som man tror!


Ting har en tendens til å ordne seg når man vet hvor man vil, og man må alltid satse noe for å vinne noe, sier hun.


Kunne jeg vært mer enig? Niks.


Hva med deg? Er du klar for å skifte kurs, ta et vågesprang og kaste deg ut i skrivedrømmen din? Les alt om Bli magasinjournalist-utdanningen her.