• Vivian Songe

Topp 5 grunner til at ingen leser bloggen din


“Hvorfor er det så få som leser og deler bloggen min? Hva kan jeg gjøre for å pimpe den opp?” Dette er bare noen av spørsmålene jeg får fra bloggere om hva i all verden de skal finne på for å gjøre bloggtekstene sine mer attraktive.


Nå kan det selvsagt være et utall grunner til at folk ikke leser bloggen din, som for eksempel at det overraskende begynner å snø, at det er lasagne til middag, at babyen gulper, at de oppdager nok en reprise av Sex & Singelliv eller at de (gud forby) har et liv utenom internett.

For ikke å snakke om den åpenbare grunn nummer 1 til at ingen leser bloggen din: De finner ikke frem til den. Å bruke SEO-teknikker for å gi bloggen din optimal plass i søkemotorer er et helt eget felt som jeg ikke skal begi meg ut på her.


Men når det gjelder hva som gjør teksten din mer klikkbar, lesbar, engasjerende og fristende å dele, så har nok bloggere litt å lære av journalistikken.

Det finnes nemlig en rekke lure triks som gjør at moderne nettdyr velger DEN i stedet for DEN teksten i havet av muligheter.

Her er 5 grunner til at leserne gir opp teksten din – og hva du kan gjøre med det:

1. Headline fenger ikke

Yes, headline på saken er som det første håndtrykket, som traileren til kinofilmen, som det første blikket på tvers av rommet. Fenger det ikke, er kampen tapt.

På nett er det nemlig en enkel rule no 1: Folk må få lyst til å KLIKKE.

Tenk deg om Edward Norton hadde åpnet filmen The Fight Club med å si: Nå skal jeg fortelle deg en interessant historie om to gutter som slåss mye.

Vel, kremt, jeg lar den være opp til deg å bedømme.


I stedet sier han: ”The first rule of fight club is you do not talk about fight club.”

Her føres vi rett inn i essensen av filmen med én eneste setning som spiller på nyhets- og interessekriteriene sensasjon, mystikk og nysgjerrighet. Hva slags hemmelig klubb kan dette være?

Så panorerer kameraet ut, som om vi først befinner oss i hovedkarakterens hjerne og opplever hans frykt innenfra, til vi står utenfor og ser hans forslåtte ansikt i all sin prakt.

Herregud, sitter man ikke spikret til veggen med bolter av nysgjerrighet da, så er man laget av stål. Den samme teknikken kan overføres til tekst!

Tenk på dette neste gang du skriver både headline og de første setningene i blogginnlegget ditt (og i en artikkel, så absolutt):

Trekker jeg leseren inn ved å skape nysgjerrighet?

Ja? Ok, move on.

Nei? Skriv om igjen.

2. Den har ikke et klart fokus

I journalistikken kalles dette “vinkling”. Det vil si at teksten har bestemt seg for hva den skal si noe om og holder seg til dette poenget hele veien, slik at leseren både orker og har lyst til å henge med.

Det finnes myriader av blogginnlegg der ute som tar utgangspunkt i den mangslungne dagen til den som skriver og tar med litt av det ene og litt av det andre, for ikke å snakke om litt for mye av det tredje.

Helt til leseren sitter igjen forvirret og utslitt og lurer på hvorfor de egentlig klikket seg inn på denne teksten.

Hva er det egentlig den handler om? Og hva er målet her?


Skal den underholde, inspirere, informere eller bare skravle usammenhengende om det som foregår i skribentens hode der og da?


Her gjelder det å lære fra journalistikken: Vinklingen er grunnstammen i alt tekstarbeid.

Hold fokus på ett hovedpoeng i hvert innlegg, og la alt springe ut fra dette, som bladene på en solsikke.

Har du flere poenger som ligger innabords og presser seg på, lag heller flere blogginnlegg 😉

3. Den mangler følelser

Tekster som føles som firkantede murblokker når man leser, finskårne og sikkert ypperlige om man har som mål å skape en skyskraper som absolutt ikke må ramle overende, vekker ikke engasjement hos leserne.

Du kan være så korrekt og kunnskapsrik og dyktig du bare vil, men hvis teksten din er like følelsesløs som en Ikea-hylle, har du ingen sjanse.

Du må FØLE noe selv mens du skriver, og du må få leseren til å FØLE noe mens han/hun leser.


Dette kan du for eksempel gjøre ved å være ærlig og genuin, dele noe allmennmenneskelig, gå i dybden/bredden eller bruke skråblikk og humor.


Aller best funker blogginnlegget hvis leseren merker at du har tatt deg bryet å kravle helt ut på tuppen av det stupet hun selv befinner seg på og evner å uttrykke hva hun føler når hun ser ned på avgrunnen og lurer på hvordan i alle dager hun skal overleve dette.

Med andre ord bør teksten din utstråle: “Jeg vet hvordan du har det! Og jeg FØLER med deg.”

4. Den er for dårlig strukturert

Å, dette er så vanlig at bare inngrodde tånegler kan være vanligere.

Kjapp test: Hvis blogginnlegget ditt ser ut som en klump med tekst, uten luft, pusterom, headinger og tydelige inndelinger – omtrent som bruksanvisningen til en kinesisk duppedings – så føles det som et ork å lese den.


Ja, også hvis den egentlig er veldig interessant om du bare tar på deg forstørrelsesbrillene og VET at det kommer noe bra her.


Hvis teksten i tillegg mangler fokus (vinkling) og en fristende heading, så er løpet kjørt.

Ikke vær den som serverer leserne slit med krydder på. La det være enkelt og behagelig, både å finne frem i teksten og å lese den.

5. Den er for navlebeskuende

Joda, trivielle detaljer om deg selv kan være både nyttige, interessante og underholdende, om de bare settes i en kontekst som GIR leseren noe.

Det gjelder å zoome en tanke ut og se om det du snakker om også gjelder en allmenn tematikk, noe som er større enn deg selv.


Det vil si at selv om du deler av deg selv, så handler ikke teksten OM DEG.


Den tar i stedet utgangspunkt i deg (et tilfeldig menneske på denne jord) for å illustrere noe som andre kan kjenne seg igjen i.


Rett og slett: What’s in it for me? Se alltid for deg at leseren stiller deg dette spørsmålet – og jepp, du gjettet riktig: Dette må DU som skribent vite svaret på. Del gjerne innlegget videre om du liker 😉





Lyst til å skrive frilansartikler? Ta vårt gratiskurs her: