_p.png)
Etter å ha tatt Bli magasinjournalist-kurset satset Guro alt. Hun ville skrive og leve av det. 4 år etter har hun hatt over 120 artikler på trykk i 18 ulike magasiner, som Det Nye, Foreldre & Barn, Plot og A-magasinet. – Å se sin egen artikkel på trykk for første gang var et rimelig stort øyeblikk, sier hun.
Hvem: Guro Thobru, 32 år. Har tidligere jobbet i servicebransjen og på hovedkontoret til Staples. Siden våren 2015, etter å ha tatt Bli magasinjournalist-kurset, har hun satset alt på tilværelsen som frilansjournalist.
Når begynte du på Bli magasinjournalist-kurset?
Jeg tok kurset i januar 2015.
Hadde du noen skrivebakgrunn fra før? I så fall, hva? Det har vært noe innholdsproduksjon og oversettelser mens jeg var student i Sverige, men ellers bare dagbok og hyttebok.
Hvor lenge etter kurset solgte du din første artikkel, til hvilket magasin og hva var tittel/vinkling? Jeg fikk først noen andre mindre skrivejobber (artikler om shopping i storbyer og bilutleie for Expedia og Sixt + noen oversettelser fra engelsk til norsk) via kontorfellesskapet jeg fikk plass i, før min første artikkel kom på trykk i juni 2015. Den handlet om å følge magefølelsen, og var på trykk i Det Nye.
Hvordan føltes det å se sin første sak på trykk? Det var et rimelig stort øyeblikk for meg (og mine litt bekymrede foreldre;)). Skikkelig fint å få skrive en sak om noe jeg selv gjør hele tiden!
Hvilke var de neste sakene du fikk på trykk, og i hvilke medier? Nevn noen eksempler. De neste sakene handlet om det å følge drømmen, om introverte barn og om ferie på Ibiza, for magasinene Foreldre & Barn og Det Nye.
Hvor mange artikler har du solgt og til hvor mange magasiner, siden kurset?
Jeg tror antallet artikler på trykk ligger på cirka 120, og antall magasiner er vel 18!
Hvilken er det mest spennende eller interessante saken du har gjort, og hvorfor?
Jeg synes det er veldig vanskelig å velge, for jeg er heldig og får dykke ned i og skrive om mange ting jeg synes er spennende! Men intervjuet mitt med en amerikansk gründer som har startet en bevegelse for et mer menneskelig investeringsklima er en av de jeg husker best. Det var utfordrende på flere måter, og læringskurven tok en krapp vending oppover i juni 2018, men desto større rush å se intervjuet på trykk i A-magasinet.
Hvilken er den mest overraskende saken du har fått solgt?
Jeg ble ganske overrasket og glad da magasinet Plot ville ha en sak om hvorvidt vi bør ta med oss hemmelighetene våre i graven. Den er også en av sakene vennene mine husker best, så den blir jeg stadig minnet på – også er det en fin inngang til mer interessante samtaler, om ikke annet!
Har du gjort noe annet som en følge av kurset?
Jeg har blitt kjent med Ida Eliassen Coker, og har deltatt i innledningsfasen til magasinet hun er primus motor for, sammen med selveste Sigrid Bonde Tusvik. Det har vært og er utrolig inspirerende å følge med på. Selv har jeg trua på at jeg i nær fremtid skal klare å skrive en sakprosabok eller to om temaer jeg brenner for. Manusproduksjon skal opp på timeplanen i første halvdel av 2019!
Hva var det viktigste eller beste du lærte på kurset som førte til at du fikk det til?
Det er veldig inspirerende å være i samme båt som andre skrivende fra kurset, og bare det, at andre kan, gjør at jeg ikke mister trua på at jeg også kan få det til!
Hvordan har livet ditt endret seg siden du tok kurset, og hva har det betydd for deg?
Livet mitt har endret seg på en måte som har gjort meg veldig selvstendig (det er sikkert bra, men jeg har vært singel litt vel lenge nå, hehe).
Jeg elsker å være min egen sjef, spesielt de dagene sjefen jobber ræva av seg og leverer saker som får gode tilbakemeldinger, og de dagene hvor inspirasjonen er på topp og lykkefølelsen fyller hele kroppen i noen sekunder. Det er sånt jeg ikke kjente på i tidligere livsfaser.
Jeg har blitt kjent med masse flotte mennesker med spennende historier, driv og som får til ting, og som jeg ellers aldri ville møtt og det synes jeg er utrolig stas!
Jeg er også takknemlig for følelsen av frihet. Jeg bestemmer over mitt liv og vegrer meg for å bli sugd inn i ting jeg ikke ønsker for meg selv. Ikke at det alltid går, men jeg er blitt mye mer bevisst på det, som følge av at det faktisk er jeg som velger retning.
Har du 3 gode tips til andre som vil gjøre det samme?
1) Ta nederlag som en uvurderlig kilde til læring. Det suger så hardt der og da, men det må ikke dveles for lenge ved. Det er utrolig hvor lett det er å tenke at man er null verdt som følge av en prosess eller levering man ikke var helt fornøyd med. La det gå!
2) Å knekke koden på hvordan, virkelig hvordan, en type sak i et magasin er bygget opp. Eksempel fra egen erfaringslomme som utgjør forskjell på et par dagers arbeid:
“Skal man bli kjent med en person gjennom en sak eller skal man bli kjent med en sak gjennom en person?”
3) Mitt tredje tips er å ikke gi opp – selvfølgelig! Det tok meg drøyt tre år før jeg fikk følelsen av å vite hva jeg drev med, og først nå i begynnelsen av mitt femte år, hvis omsetningen øker like mye som i fjor, tjener jeg nok til å både kunne reise OG kjøpe meg nye bukser uten at jeg må spise havregrøt til middag.