_p.png)
Mirjam overrasket seg selv som frilansjournalist. Hun solgte sin første artikkel før kurset var omme, og gikk fra å jobbe som politibetjent til å ha solgt rundt 100 saker. I tillegg ble hun headhuntet til en redaktørstilling i magasinet JK. – «Å slippe seg selv fri, ut i det kreative, det gjorde virkelig godt.»
Hvem: Mirjam Ulstein (29). Tidligere politibetjent, nå redaktør for kvinnemagasinet JK. Tar i tillegg frilansoppdrag innen både tekst og foto.
Når begynte du på Bli magasinjournalist-kurset?
Bli magasinjournalist-kurset gjennomførte jeg våren 2018. Da var jeg fortsatt i jobb som politi, men jeg fikk raskt den faste turspalten for et lokalt magasin. Det gikk fint an å kombinere yrket mitt med det som var hobby, uten noen rollekonflikt, så jeg ga meg i politiet først utpå høsten. Da trappet jeg opp med faste, jevnlige oppdrag innen content marketing. Først og fremst gjorde jeg saker som gjaldt lokale bedrifter og lokalt næringsliv, det ga meg tilgang på et stort nettverk og flere dører åpnet seg naturlig nok underveis i dette arbeidet. Fra dag én uten fast jobb har jeg leid meg kontorplass i en kunnskapspark, noe som virkelig kan anbefales. Det å ha kolleger rundt seg, folk å spise lunsj sammen med og ikke minst, være kreativ sammen med, er gull verdt!
Hadde du noen skrivebakgrunn fra før? I så fall, hva?
Jeg hadde ingen skriveerfaring eller utdanning innen journalistikk da jeg meldte meg på kurset som poppet opp i en annonse på Facebook og traff meg rett i hjertet. Men politirapportene mine, de ble brukt som maler av andre ansatte og av og til dratt frem som gode eksempler av ledelsen. Dessverre (for en sånn som meg) er det lite rom for flotte skildringer, innlevelse eller fantasi innen rapportsjangeren. Så å slippe seg selv fri, ut i det kreative, det gjorde virkelig godt.
Hvor lenge etter kurset solgte du din første artikkel, til hvilket magasin og hva var tittel/vinkling?
«Frænas fineste fjell» var tittelen på min aller første sak. Den ble trykket i Bymagasinet mens jeg enda holdt på med nettkurset til Vivian.
Hvordan føltes det å se sin første sak på trykk?
Jeg kjente meg stolt, husker jeg. Venner og familie leste reportasjen og roste meg overdrevent. Plutselig var jeg «i gang»! Om jeg noen gang har følt meg uovervinnelig, må det ha vært i det øyeblikket da jeg tok en første-sak-på-trykk-selfie og sendte inn til heiagjengen i Facebook-gruppa med de andre kursdeltakerne.
Hvilke var de neste sakene du fikk på trykk, og i hvilke medier?
Det neste store som skjedde, bare tre måneder etter at jeg hadde pakket vekk uniformen, var at jeg helt plutselig fikk et tilbud fra kvinnemagasinet JK. Det eneste magasinet jeg noen gang har abonnert på og som jeg for lengst hadde planlagt å pitche noen saker til.
Hørte jeg rett? Joda! De ønsket meg som ny (skrivende) redaktør, ettersom den daværende var i ferd med å legge ned pennen for en stund. Gjennom en felles bekjent hadde de «oppdaget» meg og etter et langt, kjempespennende møte, kunne jeg stolt titulere meg som JK-redaktør.
Så lenge jeg kan huske har nære, personlige historier fanget interessen min. JK blir utgitt av Jesuskvinner og magasinets kjerneleser er (surprise) kvinner som tror på Jesus. Selv ble jeg kristen i 2011 og i rollen som redaktør jakter jeg stadig etter sterke vitnesbyrd, kvinner som har opplevd Gud på en eller annen måte. Det er en fryd og et privilegium å få komme tett på mennesker og å videreformidle historiene deres.
Hvor mange artikler har du solgt og til hvor mange magasiner, siden kurset?
I tillegg til redaktørjobbingen og tekster jeg selv skriver for JK, har jeg solgt ganske nøyaktig 100 saker til andre magasiner. Aller mest skriver jeg content-saker på oppdrag, i ny og ne skriver jeg innhold for bedrifter, til nettside, nyhetsbrev eller lignende. Og innimellom: helt andre ting!
Hvilken er den mest overraskende saken du har fått solgt?
Det aller morsomste oppdraget mitt kom nylig på trykk i Maison Interiør. Der overrasket jeg meg selv med å levere både tekst og foto til en flott tolv-siders interiørsak. Overrasket fordi jeg først og fremst ser meg selv som skribent, og i dette tilfellet var bildene nok enda viktigere enn teksten.
Hva var det viktigste eller beste du lærte på kurset som førte til at du fikk det til?
Gjennom Bli magasinjournalist-kurset fikk jeg «belegg» for å kunne kalle meg journalist og en perfekt dytt. Det er fantastisk hvordan Vivian formidler kunnskap og erfaring, pent innpakket i begeistring, inspirasjon og oppmuntring! Hvordan får hun det til? Fortsatt sitter de gode vibbene hennes dypt i meg. På bordet under skjermen jeg skriver på, rett foran tastaturet, har jeg liggende skrivekortene hennes. De funker om og om igjen, som viktige påminnelser, varme klemmer og visdomsord fra ei som har peiling.
Hvordan har livet ditt endret seg siden du tok kurset, og hva har det betydd for deg?
Å gå fra å jobbe i en stor organisasjon med mange ansatte og tydelige rammer, til plutselig å være på egenhånd med alle muligheter på alle kanter, har jeg opplevd som både deilig og til tider krevende. For om jeg sier at det er enkelt å få til et levelig skriveliv, så tror jeg det kan misforstås. Men at muligheten er der, det er det ingen tvil om. Det finnes et stort marked for oss skribenter!
Har du 3 gode tips til andre som vil gjøre det samme?
Vi må ville, vi må tørre og vi må stå på.
Lykkeønskninger og heiarop til alle skriveglade spirer!
