• Vivian Songe

Skrivingen har blitt Marthes fristed: - HELT fantastisk.

Marthe lengtet etter å bruke skrivingen til noe nyttig. Plutselig var saken hennes på forsiden av papirutgaven til VG. - “Det var en hinsides opplevelse.”



Hvem: Marthe Ingeborg Hammer, 35 år, kontaktlærer i 100 prosent stilling i år.


Når begynte du på Bli magasinjournalist-kurset?

I fjor vår, da jeg var i permisjon med mitt tredje barn.


Hadde du noen skrivebakgrunn fra før? I så fall, hva?

Jeg har alltid likt å skrive, og var nok alltid ganske god på skriving da jeg selv gikk på skolen. Nå er jeg norsklærer.


Hvor lenge etter kurset solgte du din første artikkel, til hvilket magasin og hva var tittel/vinkling?

Jeg solgte min første sak noen uker ut i kurset. Det var en sak til Hjemmet Helse om Cecilie som takket nei til slankeoperasjon og gikk ned 30 kg på egenhånd. Jeg sendte pitch før saken var skrevet, og de ville kjøpe den med en gang.



Hvordan føltes det å se sin første sak på trykk?

HELT fantastisk å se sin egen sak på trykk. Følelsen av å få magasinet i hendene og «kjenne» på saken - den kan ikke beskrives. Man føler jo seg litt høy på livet og seg selv innimellom.


Hvilke var de neste sakene du fikk på trykk, og i hvilke medier?

Den andre saken jeg solgte var hjertebarnet mitt. Husker at Vivian spurte: «Hvis du kun skal skrive en eneste sak, hva skal den handle om?» For meg var svaret soleklart. Jeg ville skrive om stramt tungebånd hos babyer og manglende kunnskap på området. Saken skrev jeg på spekk, og den ble solgt til Tidsskriftet Sykepleien. Denne ble også solgt mens kurset pågikk. Solgte enda en til Hjemmet Helse om Maria som løper til tross for at hun har to usynlige diagnoser. Denne fikk jeg veiledning på underveis i kurset. I tillegg har jeg skrevet flere saker for KK, Foreldre og barn og klikk.no.

Hvor mange artikler har du solgt og til hvor mange magasiner, siden kurset?

Jeg tror jeg har solgt 12 artikler. Har ikke mye tid til å skrive siden jeg har full jobb og tre små barn, men jeg har nok hatt flaks og ofte fått «ja». Har skrevet flere for VG pluss. I forrige uke hadde jeg plutselig en sak på framsiden av papirutgaven - det var en hinsides opplevelse, for kroppen ble virkelig i høygir. Jeg dro rett ned på treningssenteret og sprang ei mil for å feire.


Hvilken er den mest spennende eller interessante saken du har gjort, og hvorfor? Jeg synes saken som kom på forsiden av VG var utrolig interessant å skrive. Den handlet om Evy som var i en alvorlig ulykke og ble svært ensom etterpå, fordi vennene hennes forsvant av ulike grunner. Hun fortalte åpenhjertig om ensomheten, og dette traff meg veldig.


Hvilken er den mest overraskende saken du har fått solgt? Det må være en sak om refluks som jeg solgte til Familieklubben i VG. Men så ble jo FK nedlagt, og da trodde jeg aldri at jeg ville få avtalen i boks. Men saken ble publisert på VG pluss. Refluks hos barn er et ukjent problem, og jeg trodde nok at vinklingen muligens var for snever.


Har du gjort noe annet som følge av kurset? Jeg har bare tatt med meg skriveglede inn i klasserommet og lest flere bøker, blad og aviser enn før.


Hva var det viktigste eller beste du lærte på kurset som førte til at du fikk det til? Det var uten tvil webinarene der vi kunne sende inn tekster. Det hjalp meg så mye, og jeg forsto fort hvordan den omvendte pyramiden fungerte. For en som er vant til å skrive akademiske tekster, måtte jeg snu på strukturen jeg var vant til.


Hvordan har livet ditt endret seg siden du tok kurset, og hva har det betydd for deg? Helt siden jeg var barn har jeg skrevet dikt, noveller, sangtekster og andre ting. Da jeg søkte på journalistskolen for 15 år siden, sto jeg langt ned på ventelisten. Mange ganger har jeg tenkt «hva om...». Hele tiden har jeg kjent på en lengsel etter å bruke skrivingen til noe, formidle noe, være nyttig. Kurset har gjort meg trygg på min skrivestemme. Jeg tør å være kreativ, oppsøke kilder, spørre kritiske spørsmål. Første gang jeg skulle omtale meg selv som frilansjournalist var i pitchen til Hjemmet Helse, et par uker ut i kurset. Det var så skremmende. Nå skryter jeg uhemmet av mitt biyrke, og håper at det snart kan bli en større del av hverdagen min. Skrivingen er mitt fristed. Skrivingen er min pausemeny.


Har du 3 gode tips til andre som vil gjøre det samme? Tør å stol på deg selv, følg magefølelsen og vær nysgjerrig.